Ingen kjenner dagen før solen går ned
Den 9. mars i 1842, gikk 6 personer igjennom isen og druknet i den lille bygda, Røøyen, på Helgeland. 3 barn og 3 voksne ble revet vekk fra sine liv og drømmer. Kun en bitteliten notis i kirkebok og avisarkiv har så langt vitnet om tragedien som utspant seg der oppe.
 
I boka, Resonansmarsj i moll, møter vi to parallellhistorier, der rammefortellingen i nåtid er med på å løfte frem tragedien i det historiske dramaet. Vi følger personene som omkom på deres siste dag i livet. I nåtidsfortellingen møter vi innsatsleder ved Politiet i Kristiansund, Elin Hansen, som på mange vis blir parallellen til den historiske Hanna Larsen, - der de begge to får det umenneskelige oppdrag det er, å skulle berge sine barn som har gått igjennom isen. Resonansmarsj i moll er en faktabasert dokumentarroman, der fiksjon og virkelighet går hånd i hånd inn i livets skjønnhet, skjørhet og dramatikk.
 
Boka er en dedikasjon til de omkomnes minne, samtidig som det er en hyllest til det nasjonale redningsapparat som vi kan nyte godt av ved ulykker i dag, noe som ikke fantes i 1842. Redningsetatene har velvillig stilt opp og gitt viktig informasjon om hvordan lignende redningsaksjoner foregår i dag.
 
«I boka har folket som ble rammet, fått liv og trer fram av historiens mørke med egenskaper, følelser og personlighet, - følsomt, vakkert og troverdig skildret av forfatteren. I kontrast til den skjøre hjelpeløsheten som rådde den gang, gir forfatteren oss også en drivende sterk skildring av en diktet nåtidsulykke, også på is, der politikvinnen Elin og hennes sønn er sentrale skikkelser. Skaff deg boken! Historisk dokument og spennende diktning!»
- Kjell Flatøy, lokalt anker og pilotleser.
 
Om forfatteren
Line Kristiansen Cancino er utdannet og jobber som teater og språklærer (spansk og norsk), og driver i tillegg den kunstneriske næringsbedriften LKC-Arte på Møre, som musiker og tekstforfatter.
 
«Resonansmarsj i moll» er hennes første bok.
 
Fra bokomtale i Helgelands Blad
«Bakgrunnen for at Cancino valgte å skrive bok, er at hun så langt tilbake som i 1992 fant en rekke notater som hennes farmor hadde liggende om ulykken. Farmoren, Gudrun Kristiansen, hadde skrevet ned beretningen om ulykken, som hun hadde førstehåndsinformasjon om fra barnebarnet til hun fra redningsgjengen som var den eneste overlevende. I 2008 startet Cancino arbeidet med å dokumentere drukningen, som altså krevde seks menneskeliv.
 
– Som siste del av et tredelt prosjekt for øya og kulturarven vår, er boka om ulykken i Vikerosen i 1842 nå realisert. Først var det minneplata som ble realisert og avduket i 2018, etter innsamling og fotoutstilling i 2017, deretter turstiplateavduking i 2019, der Lauvøylandet bygdelag og Kjell Flatøy var dyktige pådrivere, og nå i 2021 er altså romanen om ulykka realisert, forteller en glad Cancino.
 
– Med denne boka føler jeg at jeg har fått gitt disse menneskene en stemme og løftet dem fram. Slik at de ikke bare blir glemt. Det er viktig å ta vare på kulturarven vår, og dette er mitt bidrag.
 
Nå satser Cancino på at det skal bli flere bøker rundt dette temaet.
– Jeg har notert ned to nye historier som ligger på vent, som kan bli bøker om det samme temaet. Så får vi se hva jeg får av tid, om dette til slutt blir en trilogi. Dette går på kulturhistoriske ting, og spenning i hverdagen. Hvordan man tar vare på hverandre etter en sånn ulykke og sånt. Tankene og planene er der, i hvertfall.»
 
Fra bokomtale i Tidens Krav
«Kristiansen Cancino har skrevet en roman med parallellhistorie mellom en faktisk drukningsulykke som skjedde på Helgeland 9. mars i 1842, og en fiktiv nåtidshistorie som utspiller seg i Kristiansund og på Averøy.
 
Kristiansen Cancino har brukt sterke feministiske kvinner i boken. Hun vil at boken også skal være en heder til sterke kvinner.
 
Boken skal også være en hyllest til politiet og de lokale og nasjonale redningsetater, for jobben de gjør i møte med alvorlige ulykker.
– Jeg har fått utrolig mye hjelp av nødetatene i Kristiansund og på Averøy. Vi har helt fantastiske redningsetater rundt oss, og det er viktig at vi ser hvor nødvendige de er.»
 
Fra artikkel i Helgelands Blad
«De fleste ville nok ikke snakke så mye om det som skjedde. Man skjulte gjerne sorgen i tidligere tider. Men et par personer noterte ned det mødrene kunne fortelle om en drukningsulykke på Tro i 1842.»
 
– Jeg vet hvor min skepsis til is kommer fra. Jeg vet hvorfor jeg aldri, aldri greier å slappe av når jeg krysser et dypt vann, hvor isen har lagt seg. For jeg vet hva som kan skje, spesielt på den tiden av året da isen er pillråtten etter en lang vinter med variert klima.
 
– Jeg har sett bildene i mitt hode i snart 40 år nå, bildene som barndommens fortellinger fra generasjonene før meg kunne formidle. For 171 år siden på ei lita øy på Helgelandskysten, skjedde en av Norges mest tragiske drukningsulykker.
 
(Av Line Kristiansen Cancino, 7. mai 2013)
 
Tilbakemeldinger fra lesere
«Har vel ikke lest noe mer fengende siden jeg leste Søsterklokkene, men Resonansmarsj i moll, var verre å legge fra seg. En rød tråd i boka fasinerte, og mye ekte drama som virkeligheten jo er.»
 
«Du er råbra til å skrive Line, og for en dramatisk historie. Jeg kjente ikke til hendelsen fra før. Jeg forstår at du har gjort en stor jobb med å finne all bakgrunnsinformasjon, og kvalitetssikre alt ved å snakke med brann, politi osv. Jeg kan bare ane hvor mye tid dette har tatt. Veldig smart å skrive to historier opp mot hverandre. Det løfter boka enormt. Du får frem dramatikken. Jeg ble helt grepet av fortellingene. Gratulerer til deg Line! Du er en dyktig forfatter Jeg regner med at det blir flere bøker, for dette ble bra!»
 
«Boka var helt nydelig og sterk.»
 
«Du verden, dette var en flott opplevelse! August Nikolai har en særdeles kreativ og dyktig mor, så jeg skjønner at her må noe ha gått i arv, i tillegg til å ha fått skaperevnen inn med morsmelka. Jeg ble fanget med en gang jeg begynte å lese. Det var spennende,informativt og malerisk. Beskrivelsene var så levende og gode,så jeg følte jeg ble godt kjent med menneskene og omgivelsene. I tillegg gir du akkurat passelig drypp med kunnskap om mangt. Det står respekt av det arbeidet du har gjort i forkant av skrivinga. Jeg kunne ha skrevet mye om alle nyansene som bidrar til å gjøre boka særdeles god. Også kjente jeg deg igjen i deler av boka. Gøy. Det er også en bok til ettertanke. Det slo meg at den kommer til å fenge flere aldersgrupper. Det er opplevelser og historie til ettertanke for alle. Jeg skal kjøpe den til en oppegående og leseglad gutt som snart fyller tretten år. Jeg tror bestemt han vil komme til å like den. Tusen takk for at du beriker oss med godt forfatterskap!»
 
«Åpnet boka di begynte å lese forord og alt. Så kom eg til Prologen, da stormet di rundt meg, alle sjelene fra Røøyen. Da eg hade lest den, blei det rolig. Det var så sterkt, tårene rant. Di renner bare eg tenker på det.»
 
«Da har jeg lest boka di og det var helt fantastisk. Det var som å komme hjem å gå ved siden av våre forfedre. Helt nydelig skrevet. Du er kjempedyktig. Vær stolt over det du har gjort!»
 
«Den beste boka jeg har lest!»