Hvalers indiske datter, av Anne Regine Abrahamsen Føreland

Hvalers indiske datter er en bok om India. Og om Norge, om kontraster, om identitetsproblemer og hva de kan føre til. Forfatteren lover to bind til, så det er bare å glede seg.

I likhet med romanpersonen Gina, tilbragte Anne Regine Abrahamsen Føreland flere år av sin egen ungdomstid i India, der hennes far deltok i ”Kerala-prosjektet”, med formål å lære indiske kystboere mer profesjonelt og effektivt fiske. Der stopper også likheten, for jeg-personen i romantrilogien begår grusomme handlinger, godt skjult bak et vakkert og sjarmerende ytre. I den første romanen er drukning, tragedier og drap blant ingrediensene, samtidig som leserne får et dypt og virkelighetsnært innblikk i indisk kultur, sosiale liv og tenkemåte.

– Og så er det mye humor, for fattige indere er mestere i å bruke humor, nærmest som en overlevelsesstrategi, forteller Anne Regine. Hun har besøkt India mer enn 20 ganger og har et nært og personlig forhold til landet og kulturen, da spesielt i Kerala-regionen i Sør-India.

Valgte selvpublisering

Hvorfor valgte du Kolofon som forlag for den første boken i dette prosjektet? – Først vil jeg si at bokprosjektet mitt ikke er motivert av boksalg og store inntekter. Snarere har jeg satt det i gang fordi jeg alltid har hatt et sterkt ønske om å skrive romaner, men ikke hatt tid eller mot til å sette ideene ut i live. Det er en tankegang som ikke treffer så godt hos de store forlagene, dermed var det nærliggende å velge selvpublisering hos Kolofon forlag. Det er jeg veldig godt fornøyd med, og boklanseringen i Eldorado bokhandel var en flott opplevelse, med fullsatt sal og stor interesse, forteller Anne Regine Abrahamsen Føreland.

Hun er utdannet lege og psykiater, og har opplevd norsk psykiatri fra innsiden som overlege ved ulike sykehus gjennom et langt yrkesliv. Best kjent er hun som rettspsykiater i Fritz Moen-saken, og hun kan love oss et sterkt og upolert bilde av både medisinutdanningen og psykiatrien i Norge på 60- og 70-tallet i de neste to bindene.

Tror du bøkene dine vil skape debatt i de medisinske fagmiljøene? – Det er lenge siden jeg mistet respekten for autoritetene i fagmiljøene, så jeg bryr meg ikke særlig mye om det. Jeg skriver først og fremst fordi jeg har lyst, og så er det selvsagt hyggelig om noen kjøper bøkene og om de kan gi leserne innsikt i nye områder. Men ja, jeg sier vel heller ikke nei takk til å delta i debatten om behandlingen av psykiatriske pasienter her hjemme, smiler forfatteren. Hun betror oss at hun i sin ungdom ville bli fisker, som sin far. – Jeg hadde fartstid med far til sjøs, og hadde også opplevd å miste nære slektninger på havet, så jeg hadde på ingen måte et romantisert forhold til yrket. Fiskeryrket var dessverre ikke ansett som et passende valg for ei jente på 1960-tallet, og det var nærmest en forventning fra samfunnet om at den som hadde toppkarakterer fra artium skulle velge medisin, forteller Anne Regine. Den pensjonerte legen (riktignok med en liten psykiatripraksis i hovedstaden fremdeles) er nå bosatt i sitt barndomshjem på Vesterøy på Hvaler. Derfra lover hun oss å fullføre trilogien om ”Hvalers indiske datter”. Som vi skrev innledningsvis; det er bare å glede seg.