En kirke for, av og med alle

– Gud gjør ikke forskjell på folk. Gjør menigheten forskjell på folk, er det synd mot både Gud og mennesker.

Selektiv inkludering er en selvmotsigelse. Den norske kirke dokumenter klart og tydelig at mennesker med utviklingshemming er, og skal være, helt ordinære medlemmer i helt ordinære menighetsfelleskap. Teolog og pensjonert prest Tor Ivar Torgautens erfaring er derimot at praksisen ikke stemmer overens med teorien. Nå er han aktuell med et svært personlig bokverk om temaet.

Vi har tatt en prat med han.

Kort fortalt, hvem er forfatter Tor Ivar Torgauten?

«Jeg er født i Kristiansand i 1954, og bor i Øyenkilen utenfor Fredrikstad. Gift, fire barn og seks barnebarn. Vi fikk en datter med Downs syndrom i 1982, som staket ut mye av «livskursen» min – og la grunnlaget for denne boken.»

Torunn og Tor Ivar hjemme i Fredrikstad.

Torgauten utdannet seg til teolog og prest ved MF (nå Vitenskapelige høyskole.) Videre ble han sokneprest i Vardø, studentprest i Norges kristelige student- og skoleungdomslag, og kapellan i Ønsøy/Gressvik i Fredrikstad. Fra 2001 til 2020 var han spesialprest i Borg bispedømme, med inkludering av mennesker med utviklingshemming i lokalkirken som ansvarsområde.

Med “Også jeg hører med” utfordrer du kirken til å rive ned hindre for likeverdig deltakelse, ikke minst for mennesker med utviklingshemming?

«Ja. Jeg har jobbet mye mot det offentlige angående rett til tro og livssynsutøvelse, og hadde ansvar for temaet i Kirkerådet i en lang periode. Jeg har skrevet flere bøker om tematikken. Både alene og sammen med andre.»

Fortell litt om de spesifikke arbeidsoppgavene som spesialprest.

«Jeg fikk på plass rettigheter i offentlige dokumenter, og holdt mange kurs for kommuner sammen med statsforvalteren. Vi hadde dessuten et godt samarbeid med Helsedepartementet, Helsetilsynet og Helsedirektoratet. Jeg produserte flere «filmsnutter» hvor mennesker med utviklingshemming intervjuet sentrale folk, som helseministeren, stortingspresidenten og likestillingsombudet. Samtidig jobbet jeg med både såkalte tilrettelagte gudstjenester for de med utviklingshemming, og deres deltakelse i ordinære hovedgudstjenester. Kort sagt, forsøkte å forandre praksis via holdningsskapende arbeid.»

Var det en bestemt episode som ble utslagsgivende for at du tok pennen fatt?

«Poenget er at folk ikke er uenige, teorien er klar og tydelig – men praksisen følger ikke opp teorien. Få tør å si de er uenige, men enda færre våger å gå linja helt ut og skape en kirke som virkelig er for, av og med alle; hvor mennesker med utviklingshemming er likeverdige medlemmer.»

Inkludering er blitt et arbeid for spesielt interesserte, i følge Torgauten. Stor mangel på kunnskap preger resten de involverte. Så er det noe med disse skylappene – mange er opptatt av å inkludere noen grupper, men overser andre. Tor Ivar gir oss et eksempel fra 24 år tilbake: «Jeg og min familie var på gudstjeneste i Fredrikstad domkirke. En biskop fra Sør-Afrika talte – en sterk tale om hvordan apartheid-regimet stengte segmenter ute. Biskopen deler ut brødet under nattverden der jeg og min datter med Downs syndrom kneler. Hun var da 19 år. Jeg fikk brødet, men biskopen gav ikke brødet til vår datter. Med tydelige håndbevegelser fikk jeg en beskjemmet biskop tilbake. Dette er et typisk eksempel på hvordan kirken ser og kjemper for noen, men overser andre. Er det greit at mennesker med utviklingshemming henvises til tilrettelagte fellesskap, fordi ´det blir best slik´? Nei. Det er det ikke.»  

Bred målgruppe

´Også jeg hører med´ sin målgruppe er alle ansatte i kirken, mener Tor Ivar Torgauten: biskoper, proster, prester, menighetspedagoger, kateketer, trosopplærere og kantorer, men også studenter, frivillige og kirkegjengere. Samt foresatte og nærpersoner til mennesker med utviklingshemming, selvfølgelig. Siste kapittel i boka har også kommunene og høyskolene som målgruppe, da disse utdanner helsepersonell, legger han til.       

Hvordan har du opplevd rollen som forfatter på Kolofon forlag? Hva har vært mest artig under hele prosessen, fra idé til utgivelse?

«Jeg ble godt tatt imot i oppstarten. Grunnet at kontaktpersonen sluttet, ble det et lite vakuum – men prosessen tok seg opp i sluttføringen igjen. Godt å være sjef i egen bok!»  

Tor Ivar Torgautens bok representerer på ingen måte et syn han er alene om. Flere kirkelige medarbeidere i Fredrikstad har bekreftet at heller ikke de opplever kirken som en kirke for, av og med alle. Dessuten er kirkerådsleder Harald Hegstad også opptatt av inkluderingen: “Han (Torgauten) har absolutt et poeng, og jeg er enig i at praksis ikke alltid er i samsvar med teorien,” uttalte Hegstad nylig til Kristelig Pressekontor. Samtidig mener han at kirken er kommet et godt stykke på vei de senere årene – og fremhever én bestemt person: “Torgautens egen innsats har betydd en stor forskjell. Han har vært en motor i dette arbeidet. Det må skje en endring i kulturen hvis alle skal bli inkludert, og det er en utfordring som går til hele kirken,” avslutter kirkerådslederen.

“Også jeg hører med” handler du enkelt via knappen under!

ddd