Peder Næsheim døde på nattoget til Oslo i november 1969. Han satt da på Stortinget for Rogaland og Arbeiderpartiet. I den nye boka «Far og eg» skildrer sønnen Arne Næsheim minner og tanker om det å miste sin far allerede som femåring.
Historien som fortelles gjennom bilder og korte tekster er personlig, men likevel allmenn. At savnet oppleves gjenkjennbart har vært viktig for forfatteren. Tap og sorg er en naturlig og sterk del av livet vårt – men kommer vi egentlig noensinne over en slik smell? Vi har fått et intervju med Næsheim i anledning lanseringen.
Bokaktuelle Arne Næsheim med ny utgivelse på Kolofon.
– Kort fortalt, hvem er fotograf og forfatter Arne Næsheim?
Jeg er en selvlært fotograf, som ikke lever av fotografi, men har et ønske om å skape engasjement og refleksjon ved bruk av fotografi som uttrykksform. Jeg fikk vel mitt første kamera før jeg var ti, hadde foto som skolefag og fordypet meg i kunstfotografi i workshops og selvstudier. Jeg har for øvrig alltid vært glad i å skrive, enten det har vært som student, journalist, eller som rådgiver i politikk og næringsliv.
– Hvordan trivdes du med å være redaktør i egen bok, der du fant plasseringen og balansen mellom korte tekster, fotografier og dikt?
Rett og slett forløsende. Hele prosessen har vært svært givende. Fra første skisser, reiser, fotografering, redigering, skriving og dialog med Ingrid Nilsen som har skrevet diktene, til samtaler med andre gode hjelpere,
Likevel var redaktørrollen også utfordrende og litt skummel! Blir dette bra nok? Vil boken gripe folk? Vil de kunne relatere den til egne liv? Vil leserne kjenne suget av savn i magen?
– Hva var mest utfordrende med å skildre et personlig tap på en måte som også engasjerer leserne – og fører til allmenngyldige refleksjoner?
Spørsmålet om dette treffer andre, henger jo alltid der. Mitt håp er at å dele egne erfaringer vil oppleves gjenkjennbart for andre. Det å miste noen, hvordan vi opplever det, og hvordan vi lever med det, vil sikkert variere. Samtidig er det noe vi alle må gjennom. Alle har erfart – eller vil oppleve – at noen dør fra dem.
Det er også viktig for boken at Ingrid Nilsen bidrar med tre nyskrevne dikt. Tanken var at det å bringe inn en tredje stemme, ville legge til rette for leserens egne egne refleksjoner. Ingrid ser det hele litt utenfra. At hun som fra før har gitt ut to flotte og godt mottatte diktsamlinger ble med, ga meg den nødvendige tryggheten til å ferdigstille boken.
– Et fotografi fanger tiden, skriver du. Det er fortid allerede i det bildet tas. Er du en nostalgiker?
Nei, egentlig ikke, men når du har passert 60, er det ikke unaturlig å se seg litt bakover. Hva er det som har preget meg? Hvorfor er jeg den jeg er? Hvilke erfaringer tar jeg med meg videre?
Det er jo utrolig hvor lenge det å miste en forelder i barndommen kan sitte i. Suget i mellomgulvet er der ennå. Samtidig er det kanskje først som godt voksen at en forstår hva et slikt tap betyr?
«Din tid stoppet. Min gikk videre.»
– Leger tiden alle sår, slik ordtaket skryter av?
Nei, det gjør den ikke. At far døde så brått da jeg var fem, har satt et sterkt preg på meg – uten at jeg hadde noen stor grad av bevissthet rundt det. Samtidig var ikke tapet noe jeg gikk dypt inn i. Det var bare slik det var. Livet måtte leves videre.
Etter hvert som tiden går kommer ting naturlig mer på avstand. Med alder og modenhet, og kanskje ved å bli pappa selv, forstår en bedre hva det betyr å miste en forelder som barn. Likevel, «suget i magen» vil nok alltid være der.
Å jobbe med bildene til boken var tidvis en ganske sterk opplevelse. Far døde på natttoget mellom Stavanger og Oslo, og et av bildene er fra en sovekupé på et vognsett som gikk på Sørlandsbanen på den tiden. Mens jeg redigerte boken, så kom teksten til dette bildet helt spontant: «Faen ta, at du døde på det toget!»
Ellers er det utrolig fascinerende hvor sterke minner en kan ha som barn! Selv husker jeg godt settingen da far ga meg et livsråd. Han lå på sofaen og røykte, mens jeg lekte på gulvet og fortalte at jeg skulle bli cowboy når jeg ble stor. - Nei, du skal bli gentleman, var hans svar.
– Har du flere bokplaner framover?
De siste to årene har fokus vært på «Far og eg». Likevel spinner ideer til nye prosjekter alltid i bakhodet. Særlig når jeg sykler til jobb. Samtidig skal det noe til å finne en historie som denne, så vi får se.
«Far og eg» sikrer du deg ved å klikke på handleknappen under!
Comments