«De flinkeste slutter» gir en skarp analyse av Norges utenrikstjeneste, med et unikt innblikk i det å være et lite menneske i et stort system på vei mot å briste. Ex-diplomat og ex-offiser André Mundal legger lite i mellom i denne boken, mye basert på egne karriereopplevelser. Resultatet? Et klart varsku om at kursen må endres i offentlig sektor og i norsk politikk. Nå.
Vi har fått André i tale for å utdype litt.
- Fortell litt om deg selv. Hvem er André Mundal?
«Jeg er en slags snodig kombinasjon av tjuagutt fra Sandviken i Bergen og en borger av verden. Opptatt av det nære, men bevisst på det næres direkte forbindelse til ´det fjerne´. Jeg er også veldig aktiv, og unormalt nysgjerrig. Spesielt på mennesker, historie og samfunn.»
«Ironisk nok, som forfatter av ´De flinkeste slutter´, har jeg et litt anstrengt forhold til det å være flink. Jeg er ikke selv et produkt av tradisjonell ´flinkhet´. Jeg var ikke flink hverken på ungdomsskolen eller gymnaset. Ikke fordi jeg ikke kunne, men fordi skolen ikke var for meg. Det at jeg feilet den gangen, er en viktig del av meg i dag. Og det har hatt den konsekvens at jeg kunne skrive denne boken, noe jeg forklarer nærmere i den mer personlige delen av ´De flinkeste slutter´.
- Hva drev deg til å skrive nettopp denne boken?
«Boken er et resultat av flere ting, hvorav tre helt sentrale. For det første, det at sitatet de flinkeste slutter er en veldig vanlig ting å si i offentlig sektor. Nedlatende, men likevel helt vanlig. Dette ville jeg dykke ned i.»
«For det andre er boken et resultat av erfaringen med å jobbe for en arbeidsgiver som hverken ser eller bryr seg nevneverdig om egne ansatte. En kjerneinstitusjon i Norge, som dessverre ikke forstår samfunnsutviklingen i sitt eget land, eller menneskene i det, på et grunnleggende nivå.»
«Den tredje og helt sentrale årsaken er det systemiske. I min del av offentlig sektor, min del av byråkratiet, jobbet jeg i et system det var nærmest umulig å ikke se at hadde betydelige utfordringer. Med en kompleksitet som hadde tatt fullstendig overhånd, og hvor resultatene på ingen måte sto i stil med innsatsen. Noe de fleste også snakket om internt.»
- Kan du nevne én bestemt utslagsgivende episode?
«Ja, det var jo selvsagt en rekke utslagsgivende episoder, alle utlevert i boken. En liten hendelse jeg kan nevne, et lite komma i alt det andre, var da en toppleder i UD ga meg tilbakemelding om at hva enn jeg hadde gjort før jeg ble diplomat, var fullstendig irrelevant. Det å være tilstede i UD, det var alt som betydde noe. Jeg satt der med 12 års arbeidserfaring, og kom fra et sted hvor vi heiet på hverandre. Slike ting som dette måtte jeg undersøke nærmere. Hva fikk ledere til å si slike ting? Hvilken kultur ligger bak dette? Og hvorfor var det aksept for det, i UD?»
«Et betydelig samfunnsproblem i dagens Norge, som veldig mange ledere i det offentlige fortsatt ikke forstår, er at dette ikke først og fremst er et problem for den enkelte. Jeg kunne bare gå videre, slutte, bruke min energi til noe annet i stedet. Ukulturen er imidlertid et betydelig samfunnsproblem med store konsekvenser. Det er en av tingene jeg ville belyse i denne boken.»
F.v.: Med Jens Stoltenberg i Washington DC da han var blitt generalsekretær i NATO. Med daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide i FNs Generalforsamling i New York. I felt i Kosovo.
- Du går altså knallhardt ut i din analyse av norsk offentlig sektor og utenrikstjenesten. Hvordan antar du at ´De flinkeste slutter´ vil mottas?
«Så langt har mottakelsen vært over all forventning. Positive tilbakemeldinger har strømmet inn fra en rekke sektorer. Sykepleiere, leger, offiserer, lærere, kommunalt ansatte og diplomater – med fler. Dessverre har boken møtt urovekkende stor grad av gjenkjennelse i samfunnet vårt.»
«Samtidig er det jo helt sikkert mange som helst skulle sett at denne boken aldri var blitt skrevet. Men jeg er opptatt av å foreta en solid analyse. Og av å se på utviklingen i samfunnet vårt slik den er. Ikke fortape meg i ønsketenkning om hva og hvordan det norske samfunn er, og ikke. Jeg håper de som er uenige vil utfordre meg på det jeg har skrevet. Det hadde vært veldig bra, for her har vi en debatt vi bør ta.»
«Det verste som kan skje, er at vi ikke diskuterer de problemene vi har, som samfunn. Hvis ikke vi tar grep rundt den problematikken jeg beskriver i boken, da vil det norske samfunn fortsette å endre seg veldig raskt i en retning jeg tror de aller fleste av oss ikke ønsker.»
- Tittelen er god. Er den satt på spissen, eller skremmende konkret?
«´De flinkeste slutter´ kan være et ganske nedlatende uttrykk. Ikke minst med tanke på alle dem som jobber i sektorer hvor dette er vanlig å si. Jeg dykker ned i hva dette er for noe, og ikke minst hvem disse flinkeste er. Men dessverre er tittelen skremmende konkret, samtidig som det å være flinkest ikke bare er ´rett frem´. Hvilket jeg utbroderer i boken.»
- Du hadde nære forbindelser til Det hvite hus da Donald Trump ble president. Snakket du med mannen, og i så fall, hvordan sto apparatet hans fram for deg?
«Det var unektelig veldig spesielt å være så tett på Det hvite hus som jeg var i overgangen mellom President Obama og President Trump. Vi gikk fra det etablerte og kjente, til det totale kaos. Det interessante for meg er hvorfor det skjedde, og at det faktisk har en nær kobling til fenomenet boktittelen viser til – ettersom talent og talentstyring er avgjørende for samfunnsutvikling.»
«Jeg møtte aldri Donald Trump personlig, nei, bare menneskene i hans krets. Det var ikke mange av disse som syntes Trump var en flatterende person, selv ikke blant dem som sto ham nærmest. Men han var mannen som ville det samme som dem selv. Hvorfor de ville dette, det er det eneste spørsmålet vi som samfunn bør stille oss.»
- Hva har vært den artigste delen i hele prosessen med å skrive og utgi egen bok?
«For det første var det muligheten til å ta for seg en konkret problemstilling akkurat slik man ønsker. Det å kunne formidle noe komplekst, på en måte de fleste i samfunnet vil kunne forstå. Byråkrati, for eksempel, er fremmed for mange. Jeg har vært opptatt av å menneskeliggjøre dette. For når ting ikke lenger gir mening for folk, eller blir så komplekst at det ikke lar seg forklare, da blir det problematisk.»
«Dernest har jeg satt pris på alle møtene med de som står i problemene. Menneskene som har sitt daglige virke i systemer som ikke lenger hensyntar dem. Offentlig sektor av full av flinke folk, men veldig mange er dypt frustrerte fordi ting er så krevende som de ofte er. Unødvendig krevende. Det å få møte disse menneskene, å kunne formidle deres frustrasjon gjennom denne boken, det føles både godt og viktig.»
«Til sist har noe av det artigste vært å foreslå noen løsninger. Jeg er en løsningsorientert person, og handlekraftig. Med litt handlekraft og mot kan vi komme oss godt gjennom de utfordringene vi står overfor i vårt lille land. Men da kan vi ikke bare gjøre som før. Vi må få de flinkeste til å slutte med å slutte … rett og slett.»
André Mundal er høyaktuell med ´De flinkeste slutter´.
Her kan vi forvente debatter framover. Boken handler du nå!
